Bort-valg

For å få til en vesentlig reduksjon av prosjektets totalkostnad i en størrelsesorden «millioner», må det skje i den tidlige idèfasen, typisk ved at en kutter ut noe. Idèen om at man kan tvinge en lite lønnsom løsning til å bli lønnsom langt ute i innkjøps- og byggefasen bør man legge død først som sist. Det er bort-valgene som virkelig monner når det skal spares. Om du opererer med en kostnadsgrense på for eksempel 6 millioner kroner, og har fått en pris på et nytt fjøs på 10, så må man kutte «grovt». Skal det monne må man for eksempel kutte ut ungdyravdeling, kjørbare fôrbrett og stor fôrsentral.  

Det sterkeste verktøyet er å kutte funksjoner. Om man kutter ut en funksjon, for eksempel en ungdyravdeling, vil en spare store summer. En løser selvfølgelig ikke oppgaven ungdyroppstalling, men totalbeløpet reduseres vesentlig. Deretter kan en vurdere om for eksempel eksisterende areal kan benyttes for den aktuelle oppgaven. 

Det neste hovedgrepet er å kutte areal. En kvadratmeter du ikke bygger gjør at du sparer 100% av kostnaden med dette arealet. For å spare areal må en hele tiden balansere arealbruk mot funksjon. Spares det på feil sted, vil innsparingen kunne gå på bekostning av for eksempel dyrevelferd, tilvekst og arbeidsmiljø. Vanlige steder å leite for å kunne kutte areal, er fôrsentraler, breie fôrbrett og birom.

Det er også verdt å vurdere hvorvidt det er mulig å spare noe på å kutte i kvalitet av noe. Eksempler på dette er at man velger bort nytt og går for brukt eller velger uisolert/ temperert fremfor fullisolert. Det kan også være mye å spare på å velge enkle mekaniske løsninger fremfor automatiske løsninger eller å velge bort tilleggsfunksjoner som er “kjekt å ha», men som ikke løser viktige basisbehov.

Husk også at et bortvalg nå ikke behøver å bety bortvalg for alltid. For å få til en lønnsom løsning fra dag 1, kan en måte å tenke på være at nå vil jeg ha på plass en moderne planløsning først. Dette bygget mekaniseres deretter så enkelt og billig som mulig (brukt og enkle tekniske løsninger). Dette gir en lav «startkostnad», og en kan møte overgangen til løsdrift med litt lavere skuldre – økonomisk sett. Deretter kan man erstatte disse enkle løsningene, over tid, med mer automatiske løsninger etc. Denne måten å kjøpe tid på (utsette kostnader), betyr ganske mye for fortjenesten «på bunnlinja».

For å øke lønnsomheten kan altså bort-valgene du gjør være viktigere enn til-valgene. 

%d bloggere liker dette: