Et fjøs kan bygges på tusenvis av ulike måter, men for å evaluere løsningene må du sørge for å etablere et verktøy for å sammenlikne løsningene på en rettferdig måte.
Den første erkjennelsen må være at det å bygge et fjøs er en del av utviklingen av næringsgrunnlaget på gården. Utbyggingen skal altså svare på hvordan du kan tjene mest mulig penger med utgangspunkt i de ressursene som er på gården. Da er det ikke nok å bare se på byggekostnaden. Det er først når en måler lønnsomhet at vi har måleverktøyet på plass. Da tar en hensyn til både inntekter, kostnader, rente og tid.
Alle de vanlige lønnsomhetsmålene tilbakebetalingstid, netto nåverdi og internrente, bygger på den samme grunntanken: ta alle inntektene i et år og trekk fra alle kostnadene i det samme året. Det tallet en da får, er det årets bidrag på bunnlinja. Ved å lage ei rekke av disse summene, vil en bygge opp en kontantstrøm. Summen av denne kontantstrømmen må være positiv over år for å få et lønnsomt prosjekt. Dette er grunntanken også i en driftsplan.
Det er mange mekanismer som spiller inn på lønnsomheten til et prosjekt, men enkelt sagt så dreier det seg om at de samlede inntektene over tid må være større enn de samlede kostnadene i den samme perioden. Det betyr at en vil tåle større kostnader dersom en har større inntekter i et prosjekt. Det er derfor en farlig vei å se på hva slags tekniske løsninger andre har bygd på sin gård – dersom inntektsgrunnlaget på denne gården er høyere.
I en driftsplan kan man finne den størrelsen på investeringen som en tåler ut ifra den enkelte gårdens inntekter og kostnader. Maksimal investeringsstørrelse («kostnadsgrensen») er viktig å kjenne til som grunnlag for en lønnsom investering. Overskrides den, er ikke lenger prosjektet lønnsomt. Dette er det av største betydning å regne på før en bygger noe som helst fordi man da kan velge å finne en annen og mer lønnsom teknisk løsning som gjør at veien opp fra en negativ kontantstrøm («røde tall») vil være enklere og raskere.
Kontantstrømmen bygges opp av rekken av «års-summer»: – investeringen + (inntekt – kostnad i år 1) + (inntekt – kostnad i år 2) + (inntekt – kostnad i år 3) osv. År 0 er investeringsåret. Om summen av rekka er positiv, betyr det at en har hatt større inntekter enn kostnader over den tidsperioden en ser på.
Prosjekt Innlandsfjøset 