Ofte går man rett i gang med tegninger og planløsninger når det skal bygges noe fordi det er så konkret og håndfast. Det er likevel av største betydning å utnytte den tidlige idé-fasen godt og kreativt. Her tenkes de “store” tankene; hvordan skal jeg tjene penger med det ressursgrunnlaget jeg har på gården, og hvordan skal jeg legge opp løpet for å komme dit? Skal en bygge lønnsomt, er det viktig at idéene er gjennomtenkte og er tilpasset «størrelsen» på gårdens økonomi.
Dette er en strategisk fase man bør benytte til å leite fram de gode løsningene (både tekniske løsninger og med tanke på hvordan utbyggingen skal skje), men «tegningene» består kanskje bare av firkantede bokser med «mjølkeku» og «ungdyr» på baksiden av et ruteark. Foreløpig har man ikke lagt noe særlig med penger i planleggingen, og det er lett å gjøre store endringer i planene sine. Dersom man klarer å holde en del detalj-beslutninger litt på «armlengdes» avstand såpass tidlig i et prosjekt, vil prislappen knyttet til en utbygging kunne justeres i en størrelsesorden på flere millioner. Om man derimot begynner å stille «ultimatumer» til prosjektet sitt, mister man mye av de virkelig store økonomiske frihetene.
Noen eksempler på krav med økonomisk konsekvens kan være mjølkerobot, fullfôr, romslig fôrsentral og ungdyr under samme tak som mjølkekua. Denne setningen aleine har en startkostnad på 5-8 millioner kroner, og er i praksis uråd å påvirke i en størrelsesgrad som virkelig monner. For å skape et lønnsomt prosjekt, må man derfor «sjonglere» med flere kombinasjoner av “grov-løsninger” i en tidligfase – inntil man har funnet en løsning som tilfredsstiller lønnsomhetskravene.
Grunnlaget for å spare så det monner legges i idéfasen.
Prosjekt Innlandsfjøset 